Noe skjer med kroppen min, og ansiktet mitt. Det går opp for meg at jeg blir eldre. En glede som ikke er alle forunt, dessverre. Og derfor litt fælt og skulle klage over å bli gammel.
Men altså, jeg føler meg ikke gammel inni meg, i tankene mine og så lenge jeg unngår offentlige speil. Kikker på meg selv i gjenskinnet på toget og lurer på hvem denne gamle damen er? Er det min Mor som sitter der?
Og hvordan i hel kan det være så forskjell på hva jeg ser i speilene hjemme, og hva jeg ser i butikkvinduer, speil i klesbutikkene osv? Og på bildene andre tar av meg? Har man et slags filtersyn på seg selv?
Trange tanker en onsdags morgen hvor man ikke har hatt den beste natta. Akkurat det kan jeg kommer til en annen dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar